Noe er i ferd med å blomstre!

Garden Life
Hvis blomstene allerede blomstrer i bedene, kan litt arbeid til riktig tid gjøre dem enda vakrere. Eller få blomstenes skjønnhet til å vare så lenge som mulig - og komme tilbake så snart som mulig. Her forteller vi hva du bør gjøre i buskbedene og blomsterbedene akkurat nå!

Interessant informasjon om pleie av buskbed og blomsterbed

Det er forbløffende! Det finnes fortsatt mennesker som elsker blomster, men som sier følgende: "Jeg har ikke blomsterbed lenger - det er for mye arbeid". Ok, det innebærer litt arbeid. Men blomsterbed - og spesielt buskbed - er så enkle å stelle at jeg virkelig blir forbløffet av hageeiere som gir inntrykk av at du må arbeide med dem hele tiden.

La oss sammenligne et buskbed med en plen: Du må klippe plenen minst hver tiende dag mellom midten av mars og midten av oktober - altså i seks måneder - til sammen 18-20 ganger. Avhengig av størrelsen på plenen tar det 30 minutter til to timer - til sammen 10 til 40 timer, ikke medregnet annet arbeid som gjødsling og fresing. Dette betyr at en plen tar opp minst én arbeidsuke hvert år.

Blomsterbed - som inneholder sesongblomster og busker - krever ikke så mye tid. Hvis plantene er plantet slik at de er egnet for plasseringen (og dermed vokser godt) og hvis de plantes som "lukkede felt", er det lett å stelle dem. "Lukkede felt" betyr at bladene berører bladene på plantene ved siden av (for busker skal dette være tilfelle senest det andre året). Da kaster de skygge på bakken, og hindrer at ugressfrø forplanter seg samtidig som fuktigheten i bakken fordamper langsommere.

Enkle tiltak som det ovennevnte setter blomsterbed i perspektiv, og gjør at det blir mindre arbeid med dem. Dette får tanken om å skape et hav av blomster i hagen til å virke mye mer lystbetont. Sett i gang - vi skal hjelpe deg!
EM-Tulpen-006-41cm

Slik gjør du vanningen enklere

Busker vokser i naturlige omgivelser som er våte eller svært tørre. I hagen betyr dette følgende: Hvis du velger riktige busker til bedene, vokser de nesten helt uten vanning, bortsett fra når værforholdene er uvanlige og buskene trenger litt hjelp fra deg. Valg av planter og måten de plantes på er derfor avgjørende - og som nevnt over er nøkkelordet "lukkede felt".

For å redusere vanningen dekker du til plantebed med barkkompost eller grus, avhengig av hva du foretrekker. I tillegg kan et automatisk vanningssystem være en egnet måte å redusere arbeidet på.

Hvis du fortsatt ønsker eller trenger å vanne, er dette den beste metoden: Vann plantene først når de begynner å visne - det er da problemet begynner å bli alvorlig. Frem til da klarer naturen seg selv. Dette gjelder når plantene er voksne, men ikke i vekstfasen som varer opptil et år. I stedet for å slepe vannkanner rundt i hagen er det lettere å vanne med et rør og en vanningslanse, slik at du når frem til bedene komfortabelt og enkelt.

Den beste tiden å vanne på er tidlig om morgenen, den nest beste er sent om kvelden. Dette er nest best fordi det er bedre for plantene å ikke være søkkvåte om natten - noe som kan fremme soppvekst. Av samme årsak er det som en generell vanningsregel bedre å unngå å væte bladene, og spesielt blomstene. I løpet av dagen vanner du bare i nødstilfeller, og bruker lunkent vann. Vanning av varme planter med kaldt vann fra springen vil føre til at røttene kjøles ned akkurat når du vil at de skal yte sitt beste. Vannmengder: Det er bedre å vanne mye og sjelden enn lite og ofte. Med andre ord: Vann grundig og målrettet, noe som innebærer rundt 10 liter vann per kvadratmeter.

Tips: Hvis du bruker regnvann, trenger du ikke å bekymre deg over vannforbruket og mengden av svinn. Det er rikelig med regnvann. Hvis det for eksempel faller 700-800 mm regn i ditt område, er det 700-800 liter regnvann per kvadratmeter. Dette utgjør fort en stor tank med gratis vann i året!
EM-Blume-043

Gjødsling av hageblomster - ikke vanskelig i det hele tatt!

De viktigste reglene for riktig gjødsling i hagen finner du i spesialutgaven av Gardenas nyhetsbrev om gjødsling. I første omgang gjentar vi bare dette:

I buskhager er gjødsling først og fremst avhengig av mengden av blader og blomster som dannes av plantene. Jeg gjødsler bare busker som ligger på stein her og der med en håndfull hornmel eller litt kompost (en knapp liter per kvadratmeter). Buskbed med kraftig vekst kan gis rundt 50 gram blandingsgjødsel per kvadratmeter om våren (i mars/april) Alternativt kan du gi dem rundt tre liter kompost per kvadratmeter. Busker som vokser mindre trenger bare 30 gram eller 1,5 liter. I midten av juni kan du gi dem en ny og litt mindre porsjon gjødsel.

Lignende regler gjelder for blomsterbed med ettårige og toårige sommerblomster. Fordi disse plantene må danne mye blader og blomster i løpet av noen få uker, er det imidlertid klart at du må være oppmerksom når det gjelder gjødsling. I tillegg til å gjødsle slike planter med 50 gram blandingsgjødsel (blomstergjødsel) per kvadratmeter ved planting, gjødsles de en gang til (40 gram eller 1,5 til 2 liter kompost) i slutten av juni og en tredje gang (40 gram eller 1,5 til 2 liter kompost) i begynnelsen av august. Dette gjøres helst på fuktige, overskyete dager. Ellers gjør du det samtidig som plantene vannes. Husk å rake inn gjødselen umiddelbart - selv om du bruker kompost.

Oppstøtting i buskbed - men hvordan?

Hvis frittstående busker eller buskplanter i bed når en kritisk størrelse, kan vind og regn lett ruske dem opp, bøye dem og brekke dem. Du kan støtte opp vakre bedbusker løst med buskringer som festes i god tid før det faktisk er behov for dem. Buskringer ser vanligvis bedre ut på plantene enn bastfiber eller tau. Dessuten må slike festes slik at de omslutter to buskgrener på motsatt side, ellers kan trådene gli ned langs stilken. Gode ideer du kan prøve ut selv: Bøy en seljegrein til en ring eller en krans, og fest den til en stang. Nå har du en hjemmelaget buskstøtte med et klassisk og naturlig utseende. Hvis du foretrekker at ting ser enda mer rustikke ut, eller vil enda nærmere naturen: Bruk hasselnøttgrener med en drøy meters lengde, og sett tre, fire eller fem grener ned i jorden rundt busken. Bøy endene over busken, slik at du kan stikke dem ned i et spadehull. Lukk hullet så snart du har satt inn tuppen. Hvis spenningen blir for høy, kan du bare brekke greinen. Buskene vokser snart gjennom denne koselige og miljøvennlige rammen, som gir busken støtte.

Hva med ugress? Og skvallerkål?

Bare noen få ugresstyper vil spire i buskbed hvis buskene er plantet tett nok og bakken er tildekket. Du kan alltid hakke mellom greinene for å forstyrre eventuelt ugress som likevel klarer å spire. Men vær forsiktig: Enkelte busker, for eksempel hosta, har røtter som ligger svært nær overflaten og som kan bli ødelagt av hakking.

Skvallerkål er et vanlig problem i buskbed, og den sprer seg ut over alt. Det er strevsomt å fjerne den. Når du graver den ut, vil det alltid ligge igjen små rotrester som kan vokse på nytt og danne ny skvallerkål.

Tidligere var det ofte nødvendig å fjerne all skvallerkål og deretter bygge opp bedet på nytt fra bunnen av. Nå finnes det et biologisk ugressmiddel fra Neudorff som betyr slutten for skvallerkål (Finalsan GF GierschFrei). Hvis du tar arbeidet med å pensle hvert enkelt skvallerkålblad, vil du raskt oppdage at skvallerkålen - og bare skvallerkålen - visner i løpet av noen timer.

Må du trimme busker?

Det er ikke nødvendig å trimme bare for trimmingens del i en sommerhage. Hvis du vil unngå frøspredning og selvsåing, fjerner du blomstene ved å trimme dem ned. Delfinium, soleie, salvie, kattemynte og margeritter kan oppmuntres til å vokse ved å fjerne blomsterstilkene på et tidlig stadium, slik at de regenereres og blomstrer igjen senest på høsten. Jeg lar busker som trekker seg tilbake i løpet av sommeren og visner i god tid, for eksempel dicentra, trekke seg tilbake før jeg fjerner de visne bladene - selv om de ikke ser så pene ut mens de visner. Ved at jeg lar plantene slippe bladene blir de imidlertid styrket når de går inn i hvileperioden.

For flere hagegleder: Del opp buskene

Sent på sommeren (fra starten av september, avhengig av været), kan du ta opp og dele mange busker, spesielt dvergiris eller margeritter, for å revitalisere dem. Bare svært langvarige busker som peoner bør helst stå på samme sted i årevis.

Tiden for å dele busker er også tiden for å dele dem med andre: Busker du ikke ønsker å beholde selv, kan du gi til andre hagevenner. Dette øker buskvariasjonen i hagene, gir alle litt glede og styrker vennskapet.

Slik får du sommerblomstene til å blomstre enda bedre

Hvis du alltid følger informasjonen om gjødsling og vanning av blomsterbed med ettårige sommerblomster, har du allerede gjort det viktigste fordi konstant vannforsyning er spesielt viktig for langvarige blomster. For sorter som ikke tåler kalk så godt og som krever mye jern - for eksempel petunia, hebe, cabana og blå prestekrage - kan symptomer på jernmangel vise seg (gule ungblader, bladårene er fortsatt grønne ved roten). Dette er spesielt sannsynlig i svært kalkholdig jord og ved bruk av hardt vann. Bare gi plantene jernholdig næring fra en spesialforhandler. Husk å følge instruksjonene.

I august kan enkelte planter (f.eks. femtunge eller eldre varianter av petunia) oppleve en blomstringsfase, og eldre planter kan ha forsvunnet helt (f.eks. lobelia, salvie) når du kommer hjem fra ferie. Døde planter bør helst fjernes fra bedet. Hullene plantes med for eksempel urter, gress eller busker, for å markere overgangen fra sommeratmosfære til høst. I tillegg må du unngå at sommerblomster generelt og spesielt fuksia, lantania, geranium, nemesia diascia og etasjeblom, ikke går i frø, fordi dette endrer hormonene slik at de produserer færre blomster.
Dasiy-E-007

Sørg for at du har noen av disse hvert år: Toårige

Husk at toårige planter må sås tidlig hvis du vil at de skal forskjønne hagen neste år. Dette gjelder busknellik, fennikel, revebjelle, ormehode, fløyelstjæreblomst, mariatistel og filtkongslys.

Du må også så stemorsblomst og viola cornuta til neste år nå, og glem ikke prestekrager og forglemmegei.

Pyntegrønnsaker og spiselige blomster

Hvis du dyrker pyntegrønnsaker som flerfarget bladbete og urter som engsyre, må du ikke glemme å høste dem. De myke bladene fra disse plantene er ofte fine å bruke på kjøkkenet, og de to eksemplene over er eksempler på kulinariske herligheter som du kan høste hele tiden. Hvis det dannes blomsterstilker, fjerner du dem så snart de utvikler seg. Andre blomster kan hentes rett fra busken til kjøkkenet: Du kan fylle dagliljer akkurat som zucchiniblomster - for eksempel med kyllingsalat. De forskjellige variantene av daglilje har ulik smak. "Crimson Pirate", "French Lingerie", sitronlilje og gul daglilje er alle gode å spise. Dagliljer og dahliablomster, sammen med for eksempel agurkurt og/eller marigullblomster, er også velegnet som smaks- og fargetilsetning i sommerlige bladsalater. Personlig foretrekker jeg smaken av lyse dahliablomster fremfor de mørke, som - avhengig av variant - ofte er for bitre for meg. Bare plukk en dahliablomst og smak selv. Smaken minner om salat, men er litt sterkere.