Jo eldre og mer knudrete et frittvoksende tre blir, desto flere grenhull og hulrom tilbyr det for hagefugler som spurver, meiser, stær og rødstjerter. Flaggermus og hasselmus trives i barken og treaktige sprekker, mens biller og andre insekter foretrekker å leve og yngle i grov bark eller råtnende grener. Disse insektene utgjør et lett tilgjengelig måltid for hagefugler, flaggermus og andre dyr, og skaper en hel matpyramide i ett enkelt tre. Derfor bør gamle frukttrær som ikke lenger gir avling, få bli stående i hagen. Eldre trær er ofte hotspots for biologisk mangfold og kalles gjerne 'biotoptrær' eller 'habitattrær.' Noen av disse trærne blir merket for å fremheve deres høye økologiske verdi.
Innfødte treaktige planter huser ofte flere insektarter enn ‘nye’ eksotiske planter, fordi planter og dyr deler en lang historie med samevolusjon. Det rike insektlivet på innfødte planter støtter også et større antall sangfugler, som lever av insektene.
Eksempler på innfødte treaktige planter inkluderer pil, bjørk, agnbøk, lønn, rogn, søtmispel/sorbus, villeple/krabbeple, spindelbusk, tindved og hagtorn.
Generelt er løvtrær mer artsrike enn bartrær.
Merk: Ved fare for å brekke grener eller falle stammer, anbefales det å bruke beskjæringssaks eller sag for å sikre sikkerheten til dem rundt!
Bare planter som tåler tørke, begrenset lys, næringsfattige forhold og det tunge rottrykket fra trær, kan overleve i skyggen av frittstående trær. Dette gjelder særlig skogstauder som liljekonvall, bregner, vill hvitløk og skogruff, som har tilpasset seg til å vokse under disse krevende forholdene. Om våren drar arter som hvitveis og levermose nytte av lyset som slipper gjennom de fortsatt nakne grenene på løvtrærne. Disse plantene er også mer tørketolerante enn mange andre arter. Spesielt vanskelige områder som nordsiden av treet og området nær stammen er mørke og tørre, men enkelte arter som storkenebb, marikåpe, gylden jordbær og asters har tilpasset seg disse forholdene. Eføy er en kjent skyggeplante som også kan trives i slike omgivelser.
Den ytre sirkelen rundt stammen er noe fuktigere, og her kan planter som hosta, bergenia, humleblomst, astilbe, heucherella og stjerneskjerm trives. Enkelte små busker som mahonia og buksbom, samt noen prydgress, klarer også å tilpasse seg rottrykket.
For de som ønsker å plante trær i hagen, er det viktig å kjenne til ulike rotsystemer. Trær kan ha tre hovedtyper rotsystem:
-
Trær med laterale røtter: Disse har et bredt rotsystem nær jordoverflaten, med noen få røtter som vokser vertikalt for forankring. Siden de vanligvis ikke når grunnvann, er de avhengige av regnvann og kan konkurrere med undervegetasjonen om fuktighet. Eksempler inkluderer lønn, gran, poppel og selje.
-
Trær med tapperøtter: Danner dype hovedrøtter som vokser vertikalt og når grunnvann, noe som gjør dem mindre avhengige av regnvann. Eksempler er frukttrær som eple, kirsebær, plomme, samt rogn, furu og gran.
-
Trær med hjerterøtter (skrå røtter): Danner både vertikale og horisontale røtter som skaper et hjerteformet rotsystem, som gir god forankring og vannforsyning. Eksempler inkluderer lønn, bjørk, lind, or og bøk.
Image Source: ArWeltAtty / pixabay
Image Source: petrafaltermaier / pixabay
