Det er en tysk folkesang som går slik: "I mars satte bonden åket på sin lille hest". Den lærer barna om årstidene. Har du noen gang spurt hvorfor bonden gjør dette i mars?
Nå har din livserfaring og observasjoner av naturen og hagen sikkert lært deg grunnen: Ulike faktorer kommer sammen i mars. De lengre dagene og varmere temperaturer på dagtid, smeltet snø og tørkende jord, friske blomster og de første spirene er tydelige, sammen med voksende busker og stigende sevje i trær og busker. Alt dette skyldes et komplekst samspill mellom stimuli fra lys, temperatur og fuktighet. Før dette blir for akademisk: Bonden handler etter sin intuisjon. Fordi med naturen, spesielt når du har å gjøre med planter, er én ting veldig viktig: Gjøre det riktige til rett tid. Og det hele starter med én ting: Grunnarbeidet!
Hva slags jordbearbeiding er den beste?
Svaret er, som alltid når det gjelder hagen, enkelt: Det kommer an på! Hvis jorden ikke har blitt luket siden høsten, og den er dekket av hageavfall eller hvis det er rester av høstens eller vinterens grønnsaker på den, må den først ryddes. Enten ved å fjerne alt, eller ved å grave det ned i jorden. Hvis du har sådd grønngjødsling i bedene grundig før vinteren, gjelder samme prosedyre. Hvis derimot hagejorden har tilbrakt vinteren som et rent, ryddig område, må den harves opp når mars kommer. Områder som du nå graver over på nytt, bør først få regn, og du må deretter vente i to uker for at jorden skal sette seg før du harver. Straks jorden har tørket ut litt etter harvingen, kan du planere den med en stor rake (f.eks. en trerake), løse opp de resterende jordklumpene og jevne det hele med en fin, takket rake. Deretter er bedet klart til såing og planting.
Noen viktige detaljer du bør merke deg
"Det kommer an på", som ble nevnt ovenfor, krever selvsagt at man holder øye med jordforholdene. Derfor lønner det seg også ved stell av jorden om våren å gjøre leirete jord jevnere med grov sand. Avhengig av hvor fast jorden er, bør rundt én trillebår (om lag 80 liter) sand per to til fire kvadratmeter bed gjøre utslaget. Omvendt kan du erstatte sand med leirjord hvis jorden er for sandholdig.
Sandholdig eller leirholdig jord – hagekalk er noe begge trenger. Sandjord mangler ofte kalk, og dette er grunnen til at du om våren bør legge ut fra rundt 50 g/m2 (for å opprettholde kalknivået) til 100 eller 150 g/m2 (for å gjenopprette kalknivået) med hagekalk på den. Leirholdig jord kan også trenge kalk. Generelt kreves en jordanalyse (omtrent én gang hvert tredje år er nok) for å få full oversikt med hensyn til næringstilstanden til på hagejorden, hva som må gjødsles og hvor du står i fare for å legge ut for mye gjødsel. Hagejord inneholder ofte for mye fosfor. En fullgjødsel som også legger til fosfor kan derfor overgjødsle jorden og er bokstavelig talt bortkastede penger. Vær også oppmerksom på at 100 g/m2 med kalk kan gjøre din jord ett poeng mer alkalisk. Du forstår: Det du gjør eller ikke gjør når det gjelder jord, kan endre andre parametre, enten du har tenkt å gjøre det eller ikke. Jordsmonnet er en kompleks organisme, det er ikke bare partikler med jord, det er et mikrokosmos! Og det er derfor jord er et så spennende tema. Tross alt, det du gjør eller ikke gjør kan enten ødelegge jorden eller gi nøyaktig hva dine favorittplanter trenger.
Og mens vi snakker om favorittplanter: Overentusiastiske gartnere finnes også, slike som for eksempel bearbeider buskbed og trevekster med hageredskaper om våren. Jobb ikke for arbeidets skyld, bare for å "få det gjort". Tross alt kan du gjøre mye skade under grunnarbeidet, spesielt mot røttene på hageplanter, særlig de med flate røtter som rododendron, ripsbuskene eller trollhegg osv. og også i vekstområdene på gress og busker som danner avleggere som kansaspartina eller mynte. Derfor kan grunnarbeidet ødelegge røtter som er nær overflaten.
