Nesten ingen hageeiere liker ugresset i hagen. Men selv om de er et reelt problem for deg, er det ingen grunn til å ty til kjemiske ugressmidler med én gang. Ugress kan også fjernes på mer skånsomme måter. Dermed skader du ikke levende skapninger eller miljøet. Hvis du setter stor pris på en hage som er i harmoni med naturen, bør du unngå å bruke syntetiske kjemiske midler. Bruk av slike midler er i alle tilfeller allerede forbudt på brolagte eller tette overflater som oppkjørsler, fordi de skadelige stoffene kan komme ned i grunnvannet.
Løvetann, brennesle og så videre er ofte uvelkomne gjester i hagen, siden de kan konkurrere med prydplanter om næring, lys og vann. De er virkelig tilpasningsdyktige, og tilpasser seg utmerket til forholdene i sitt habitat. Ofte er det mye enklere å forebygge ugress hvis du vet hvilken type jord de foretrekker. Brennesler liker for eksempel jord som inneholder nitrogen og som er rik på næring, mens smørblomst foretrekker stillestående fuktighet og kveke trives spesielt godt i kompakt jord.
Generelt skilles det mellom forskjellige typer ugress etter forplantningstype - rotstokk eller frøplanter. For å kunne kontrollere ugresset effektivt og langsiktig må du vite hvilket ugress som hører til hvilken type.
Ugress som slipper frø:
Ugress som slipper frø blomstrer vanligvis én sommer. Men ved å gjøre dette danner de så mange frø at de kan vokse i bakken i mange år fremover. De kan komme tilbake til overflaten som følge av graving, og deretter spire på nytt. Klipping av ugress som setter frø mens de blomstrer oppmuntrer også til videre vekst, så gartnere som gjør dette oppnår nøyaktig det motsatte av hva de ønsket seg. Det er bedre å vente 2-3 uker om våren før såing eller planting. Da kan du fjerne mange av ugressplantene som har spirt opp før det. Gjør dette enkelt ved å arbeide med jorden med en kultivator, og trekk ut de uønskede bråkmakerne. Hvis de ikke har blomstret ennå, er de verdifulle som kompost og kan derfor komme til nytte. Typiske eksempler på ugress som setter frø: Gjetertaske, vassarve, meldestokk og smalkjempe.
Rotstokk-ugress:
Rotstokk-ugress spres først og fremst under bakken via røttene, og bare i mindre grad via frø. Hvis du lar litt av roten stå igjen når du fjerner dem, kommer ugresset snart til syne igjen. I motsetning til ugress som setter frø, må rotstokk-ugress ikke legges i komposthaugen, siden røttene ikke drepes med sikkerhet i komposteringsprosessen. Typiske eksempler på rotstokk-ugress: Løvetann og den enerverende kveken.
For å unngå å måtte ty til kjemiske ugressmidler anbefaler vi å bruke gamle, velprøvde metoder som å trekke dem ut, tildekking eller varmeteknikk. Det er ikke alltid praktisk å trekke ut ugresset for hånd hvis det er mye ugress. Ugress som hovedsakelig har grunne røtter kan enkelt fjernes. Ifølge prinsippet om at "der det ikke er lys, er det ikke vekst" kan tildekking være en god måte å kontrollere ugress på. Hvis jorden dekkes til, kan ikke ugresset bre seg ut effektivt. Brenning er også en effektiv måte å ødelegge ugress på. Dette er spesielt nyttig på steder som ikke kan hakkes opp. Dette bør imidlertid bare prøves av erfarne gartnere, siden det kan skade organismer i jorden. Varmen varer bare noen få sekunder, men dreper ugresset fullstendig i løpet av få dager.
Husk at ikke alt ugress alltid er uønsket. Blant ugresset finnes såkalte "pionérplanter" som løvetann og åkertistel. De sterke røttene lufter jorden og henter opp næring fra dypere lag av jorden, som andre planter senere kan leve av. Mange ugresstyper er også viktige kilder til mat for nyttige insekter og fugler. Du bør derfor alltid overveie nøye om ugresset virkelig er et problem - og på hvilke spesifikke steder - slik at du kan treffe målrettede tiltak på de rette stedene.
